mandag 5. mars 2018

Hvem er jeg?

Astrid Lindgren prosjektet vårt er snart over, og det har vært utrolig gøy å se hvor engasjerte barna har blitt i Pippi og hennes verden. Vi har opplevd Pippi Langstrømpe som et friskt pust i barnelitteraturen. Pippi har betydd mye for likestillingen og hun er en flott rollemodell som utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Det er ingen tvil om at Pippis karakter og væremåte har fasinert barna. De har blitt kjent med Pippi som en sterk, gavmild, rampete, morsom, tøff, snill, selvstendig, tøysete, glad og leken jente. Vi har hatt mange spennende og fine samtaler og refleksjoner med barna rundt hennes personlighet og handlinger; Er det lov å være rampete? Er Pippi sterkere enn en voksen? Hvorfor var hun snill med tyvene når de stjal penger av henne? Kan barn bo alene? Er Pippi aldri redd?
Som en del av det å bli kjent med Pippi og hennes karakter så har vi også hatt et mål om at barna skal bli bedre kjent med seg selv og hverandre gjennom et fokus på likestilling, identitet, selvbilde og selvfølelse. Vi har blant annet snakket mye om at gutter og jenter har like egenskaper, muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn. Og i arbeidet med identitet, selvbilde og selvfølelse fikk barna i forrige uke fremme seg selv gjennom kreativ skapning av egne Pippi figurer og samtaler om hvem de er, og hvordan de ser på hverandre. Vi spurte hvert enkelt barn hva de likte med seg selv og hva de synes var fint hos de andre barna, og vi voksne kom med innspill og utdypninger underveis:
«Hva liker dere med V?», spør jeg.
«Han er modig!», svarer I.
«Vet dere hva modig betyr?», spør jeg
«At man er tøff, sier I!»
«Ja, det kan det bety. V er tøff og modig når han f.eks. tørr å snakke høyt foran alle i samlingsstund. Og husker dere den gangen han hadde turneshow foran alle på gymrommet, og viste dere hvordan man kunne stå på hode og gå i bro? Da var han modig da!», forteller jeg.
En av barnehagens oppgaver er å være med på å støtte opp under barns identitetsutvikling og positive selvforståelse. Å ha en identitet er å vite hvem man er som menneske. Å utvikle sin egen identitet er «å bli en helt bestemt person», en som ikke kan forveksles med noen andre: «Jeg er jeg, du er du.» Selvbildet er en viktig del av identiteten vår. Det dreier seg om hvordan vi ser på oss selv, på godt og vondt. Selvbildet utvikles gjennom hele oppveksten og påvirkes av de tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene våre på væremåten vår. Selvfølelse er de følelsene vi har i tilknytning til selvbildet vårt, som omfatter både de sterke og de svake sidene våre. Det dreier seg om hvordan vi følelsesmessig verdsetter oss selv som den vi er. Vi voksne har daglig muligheter til å bety noe for barns utvikling av en god selvfølelse og et godt selvbilde. Ved å være åpne, lyttende og bekreftende voksne som praktisere en anerkjennende holdning til hvert enkelt barn slik at de føler seg sett og respektert, så skaper vi barn som blir trygge på seg selv og glad i seg selv! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar